Bergteken

Eg veit at Gud elskar meg med ein uendeleg kjærleik, og at det ikkje er nokon ting eg kan gjere som gjer at denne kjærleiken fell bort eller vert forminska på nokon som helst måte. Det veit eg med heile hjartet, og lever og er fri i. Men det faktum at Gud også er min far har eg slitt litt meir med. Den delen av Hans karakter hadde eg kosta under teppet. At Gud, som ein del av Hans farshjerte, snakkar til sine barn er eg nemleg fullstendig klar over, og har lest og sett i praksis dusinvis av gonger. Det eg dermed ikkje har forstått er kvifor han ikkje ville snakke til meg, slik at eg kunne forstå det. Eg er jo tross alt Hans dyrebare datter; ho som kan stå forann Han, med eit smil om munnen, uten å kjenne seg fordømt, fordi Han har satt meg fri.

Så denne veka har eg letta på teppet, og børsta fram att alle dei tankane og kjenslene eg ikkje kunne forstå. Har praktisk talt pressa meg på Jesus, og trygla Han om å snakke til meg slik at eg kunne forstå det. OG GJETT KVA! Mi fine notatbok med tjukk perm, kor eg skulle skrive ned ord frå Gud, har blitt fylt opp fleire sider dei siste dagane. Alle slags folk har komt til meg med ord frå Gud, og spesielt eit bibelvers har eg fått opptil fleire gonger. I tillegg har eg fått fleire bilder under lovsangen den siste veka. Eg spurte og Gud om Han kunne fortelle meg det same som Han fortalte ein anna i klassen min den morgonen. Då eg konfronterte han med det, var det desse orda Gud hadde minna han på heile veka. I tillegg har eg spurt Gud om ord/bilder som eg kunne teikne/skrive ned som ein oppmuntring til andre. Virkelig spesielt å sjå at Gud kunne bruke meg til å tale så klart inn i andre sine liv, gjennom mine enkle teiknigar og tankar. Og dette er berre byrjinga! Så er eg kanskje Guds dyrebare datter likevel, ikkje berre på liksom. Sjå der ho sitt på steinen og kosar seg! ;)

Bibelverset som har blitt gitt meg av fleire ulike personar denne veka:
Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal lukkes opp for dere. For hver den som ber han får, den som leter han finner, og den som banker på skal det lukkes opp for.
Matt 7:7-8

I know that God has this amazing love for me, and that there is nothing I can ever do that will take me away from this, or make him lovig me less. This I know with all my heart, and this makes me comletely free. But the fact that God also is my Heavenly Father is something I have harder to believe in. Because if he is my father, why would he not speak to me?? I have seen it a hundred times, that He speaks to his children, and yet He still doesen't speak to me. At least not as I can understand it. And He is supposed to be my father? 

So this week I'v been speakig out load about it, and pronounced my hunger for His voice! And guess what! My nice notebook has been filled many pages, just in a couple of days. All this people have been coming to me with words from God, and many of them the same. Especially one passage that has been given to me over and over again is Matthew 7:7-8. I also asked God if He could tell me the same that He told someone else this morning. When I went to talk to the person later in the day, it turnes out God has been speaking this words to him all week! I also asked God for picture/encouraging words I could write/draw. And it is amazing to see how God can speak so clarely into someones life trough my simple drawings. And this is just the start! Maybe I'm his precious daughter after all.. See how she is having a good time on the rock! ;)

The passage people kept giving to me:

Ask and it will be given to you; seek and you will find; knock and the door will be opened to you.  For everyone who asks receives; the one who seeks finds; and to the one who knocks, the door will be opened.

matt 7:7-8