Roberto likar å teikne dyr

Og når han vert stor vil han bli kunstnar. Men denne helga valte han å vera med å byggje hus til kameraten sin i staden. Ein haug med ”gringos” hadde funne vegen over alle fjelltoppane og heilt fram til hans byggefelt. Dei hadde med seg all slags materiale og maling som Roberto visste at om han skulle betale for noko slikt måtte han i alle fall arbeide i minst sju år. No hadde dei akkurat nok til mat. Roberto var så glad for at Aron endeleg fekk ei seng å sove i, at han hjalp til over to heile arbeidsdagar. Nøgd med innsatsen kunne han vere med å feire med kake når vi var ferdig.

Roberto i blått, og Aron i orange

Roberto var for meg eit eksempel på korleis eg vil vera. Han var med og investerte si tid til å hjelpe nokon andre, utan å forvente noko for det. Det inspirerar meg til å vera ein som gir; å vera villig til å ofre frå mi tid og mine pengar for å hjelpe dei som er rundt meg, utan å forvente noko betaling eller anna vinst for det. Dei dagane eg verkeleg har bestemt meg for at i dag skal eg gjere ein verkeleg god innsats for å hjelpe nokon, er dei dagane eg kan gå til sengs mest tilfredstilt og glad.

Takk til de heime i Noreg som er med å støttar det eg gjer her. Utan dykk hadde det ikkje vore mogleg. Takk for at du ville ofre frå di tid, forbønn og pengar, slik at Roberto kunne vere med å byggje hus for kameraten. Det vil også gje han ein meir stabil og tryggare omgivnad å vekse opp i. Og ikkje minst eit håp om ei betre framtid. 

Nesten ferdig!

Audmjuke Oberstar veks ikkje på tre!

Trollbunden har eg sutte på stolen min denne veka, og suge til meg all informasjonen som eg kunne få! Ein eldrande oberst hadde teke med seg stokken og diverse andre krigsvåpen han hadde grave ut i Israel, og funne vegen inn i teltet vårt. Etter x antal år i det amerikanske forsvaret, og over gjennomsnittet god innsikt i militærstrategi var det umogleg å ikkje sitte klistra til alle historiane hans. Levande fortalte han korleis dei israelske styrkane, under leiing av Josva tok seg fram i terrenget, i det vi får kjenne på dei rustne spydspissane og økser han har grave fram under lag på lag med glymte minner. Me tørka støvet av gamle historiar,  og dukka inn i konfliktar og utfordringar som brått fekk nytt liv. Mykje kan me læra, om me berre sjår oss litt attende! Timane flaug i klasserommet denne veka og kaffien vart kald lenge før eg rakk å drikka han! 

"The Fall of Jerico", bokstavelig talt...

God did not create us to show us we aren't good enough for Him, but to find every way possible to stay in a loving relationship with us! #OldTestament

Etter midnatt er det berre Malene og kaninar som luskar i mørkret, håpar eg.

Kva er det eigentleg med denne boka, som har forandra heile nasjonar, forandra liv og har rørt ved hjarte gjennom generasjonar? Frå ho vart publisert, og heilt fram til denne dag har folk drepe, rømt, forfølgt og blitt jaga, levd under jorda og brote lovar for boka som så lett støvar ned i våre bokhyller.  Er ho verkeleg verdt å døy for? Kva er det eigentleg som står her, og kvifor går aldri desse 3500 år gamle historiane ut på dato?

Det har vore ei svært innhaldsrik veke, med undervisning, innføring og lekser til etter midnatt. Vi brukar ein induktiv studiemetode, så vi skal gjere observasjonar og små overskrifter til alle avsnitt. Brukar no ca ein times jobbing pr. kapittel, men håpar på å bli veldig mykje meir rutinert etter kvart. I skrivande stund har eg nettopp vakna opp til ein tåkefull, men deilig laurdag morgon og kapittel 21 for mine føter. Det er utfordrande, men fantastisk på same tid. Det er så mange skjulte skattar der inne!  Og voldtekt, incest, drama, sjalusi, sex, krig og kjensler… Og eg er ikkje halvvegs gjennom første bok endå!

Tusen takk til alle som støttar meg for å gjere dette mogleg, de er gull verdt :) 

Miss Malena

Jepp, det er dette eg går under dei neste tre vekene, ettersom eg er lærer i matte og kristendom ved Doulos Christian Academy. Dette er ein privat skule med ca 90 elevar. Mesteparten av lærarane her er frivillige Ywam'ere, men også eit par Panamesere er ansatte. Fordelen med denne skulen, er at elevane lærar engelsk av folk som har det som morsmål, istedenfor españglish av panamesere. Men når det er sagt, kan eg ikkje lova at eg kan stille med meir enn norwenglish på dette området. Eg skal i alle fall gjere så godt eg kan for å hjelpe til. Lærarane her er gaske utsletne for tida, pga lærar/førskulelærarmangel. Så om du føler kallet, kom kom! Mange barn her veks opp uten ein pappa, og få har opplevd noko form for disiplin før dei kjem hit. Så kjærleik trengs i bøtter og spann! :) Adios så lenge! 

 Choose to bless, because you are blessed :)

PANAMA

Sveitte og gode ankommer me basen i Panama City, etter ein vel 30 min køyretur frå flyplassen. Basen ligg midt i ei fellside, omgitt av skog og kratt. Med fullpakka sekkar kavar me oss opp trappene, medan maura kravlar med halve skogen på ryggen kring beina våre. Snakk om sterke beist! Rundt 22  ramlar me inn i eit av dei 6 husa i fjellsida, eit rom pakka fult med køysenger. Sengene, både topp og botn, flyt over av fnisande tenåringsjenter i pysjamas, klare for å krype i seng. Teamet frå Canada har sin siste kveld her, etter ei vekes misjonstur. Så snublande over ein haug av halvpakka kofferter, finn me eit par ledige senger innerst i rommet. Etter å ha dratt ut lakenet, som sjølvsagt er i botn av sekken, og nypussa tenner, kryp me til sengs. Prosesserande tankar og lyden av durande vifter haldt meg vaken ei stund, men fylte og rommet med ein frisk liten bris. Sakte men sikkert sovna me inn.

I dag har me fått eit lite orienteringsmøte om Panama, og arbeidet her. Over 70% av barna her, veks opp utan ein far tilstede, og omlag samme anntal av alle barn er født i November. Dvs 9 måndeder etter Karnevalet i Februar. Dei fleste jenter blir gravide i ein alder av 13 år, og sluttar derfor og på skulen rundt denne tida. Panama, saman med Chile, har den mest økande økonomien i Latinamerika, men dette har meir med alle dei andre folkegruppene som er tilstede å gjøre. 10 % av populasjonen er fra Kina, dei fleste kjøpesentra blir drevne av jødar eller hinduer og muslimer, medan europeere, sør og nord amerikanere har resten av bedriftene. Koreanere og japanesere har dominans på den tekniske fronten. Ein stor del av befolkningen tror på Gud, men kristne her har fortsatt ein stor jobb framfor seg med å disippelgjøre nasjonen, for å fullføre misjonsbefalingen. Noko av arbeidet UiO har gjort her, er å ha ein kristen skule for unge panamesere. Der fekk dei utdanning og lærte engelsk, og dei fleste fortsatte på college og reiste rundt i verden. Bare 1 av de 36 jentene som gjennomførte dette blei gravide under utdanningen.

Resten av dagen har me, sammen med eit outreach-team frå Kona, malt byggningane og vaska liggeunderlag til jungelturen. Reintida er rett rundt hjørnet, så husa må forberedast for påkjennelsen dette er. Me skal fullføre målinga i morgon, før me drar ut i jungelen på onsdag. Eg likar å vere på outreach! :)

Be free

(To be shared with kids on outreach?)


When I was a kid, I sometimes did things I knew my mum didn't like and that I knew was not right. Because I felt so bad about what I had done, she could just look at me, and I would amiddetaly confess what I had done. If my mum yelled at me, I started to cry, and got afraid. So instead she would ask me why I did it, and then we talked about it. Afterwards she forgave me, and told me not to do it again. If I had done something wrong to someone else, she told me to go and ask for forgiveness from them.

It is the same way with Jesus. Jesus loves us, and he want us to do what is right, and what is good. If you do something wrong, you don't have to be afraid and hide. You can come to Jesus and tell him what you did instead. You can tell Him why you did it, and ask for help to not do it again. There is nothing you can do, that Jesus will not forgive you. So remember to always come and talk to Jesus, and to ask for forgivness from thoose you hurt. Then Jesus takes away that bad feeling inside of you, and you can be happy again.

Er du fri?

Ein av våre strebner her i livet er å søkje lykke, og det å vera fri. Eg har tenkt litt på dette i det siste, kva fridom er for meg. For ein har liksom alle slags definisjonar på kva det vil seie å vera fri. Er ein fri om landet ein bur i er sjølvstendig? Er ein fri om ein har pengar til å gjere det ein vil? Eller er ein fri når ein flyttar heimefrå? Er du fri når det ikkje er nokon som er avhengig av deg, eller når du får bestemme sjølv?
Mange av desse eksempla er ting eg har tenkt på som ein del av det å vere fri. Men sjølv om desse faktorane har vore tilstede, har eg likevel opplevd å være uten fred i hjertet, bekymra, redd, og opplevd ting som meiningslause og tomme.

Min definisjon har derfor endra seg. Å vera heilt fri:

Å tilgi, for å vera uten bitterhet. Å få tilgivelse, for å vera  uten skyld og fordømmelse. Å elska, for å vera uten hat. Å leva i Hans plan, for å ha meining. Å dra til himmelen, for å ha håp. Å ha ein relasjon som er evig, når andre ikkje er det. Å kunne kvila, sjølv om verden stormar. Å gå i Hans styrke, for å slippe å ta meg saman og fiksa meg sjølv i min eigen styrke.

Å sjå opp til Han med glede, og vite at eg er uten skam, at mitt hjerte og mitt liv er reint.
Ikkje fordi eg aldri har gjort noko galt, men fordi Han har vaska meg og gitt meg livet.

Eg er glad, og eg er heilt fri.
My heart is at peace.

Ensenada!

Denne veka har me tatt turen ned til den andre basen i Ensenada! Dels for å sjå litt meir av området, men også for å ha litt forandring i omgivelsene og å ha litt kvile. Nett som ein liten ferie, tross i at programmet er mykje det same. Denne base er ikkje så fin som den eg vanligvis bur på, men han ligg 20 m frå stranda og sentral i byen. Til samanligning er TJbasen ganske isolert på ein haug, og ei treng bil for å komme seg rundt.

Tross i at basen ikkje kan samanliknast med standaren i TJ, er det ganske fint her og. Dette biletet er tatt frå taket.

 Art er forelesaren vår denne veka, og lærer oss om "the heart of a servant". Bl.a korleis den største i Guds rike er han som tjener, å ikkje gjere ting i di eiga, men i Guds kraft, å halde det du lover, altså å vere ein person med integritet ++

Art er kjent for å alltid kjøpe ein haug med Donuts og x-antall tacoturer for dts'ene han undervise ved. Og i kveld skal vi ha pizza night! De han får betalt for å undervise ei veke dekker omtrent utlegget han har ved å verte oss opp. Ein relativt rappkjefta mann med diabetes, mykje visdom og eit stort hjarte. Ein kan ikkje la vere å bli glad i han! Dette er andre veka han underviser for oss.

FISHTACOS! Ensenada er kjent for sine tacos de pescada world wide, noko eg godt kan forstå, for dette var veldig godt! :)))

Stranda, med to kvite dusjer og ungar som leikar.

 always love

Skate-parken som  ligg rett ved basen (byggningen i bakgrunnen) og lokale ungdommer.

Give thanks!

"Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneønsker komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse! Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus" Fil 4:6-7

Do not be anxious about anything, but in everything by prayer and supplication with thanksgiving let your requests be made known to God. And the peace of God, which surpasses all understanding, will guard your hearts and your minds in Christ Jesus. Phill 4:6-7

"Draumen er å opne min eigen verkstad att!"

Eg tenkte eg ville skrive ein post om Mario i dag! Han er ein av mange papirlause deporterte som bur downtown  i Tijuana, også kalt Zona Northe eller "Red Light district". Eit område prega av mykje narkotika, heimlause, prostituerte kvinner og barn, offer for trafficing og halliker. De fleste som blir deporterte fra USA blir dumpa her, uten papir. Det gjer at mange vert verande, i håp om å få fiksa papira sine og få sjå att resten av familien i usa. For mange av dei tek narkotikaen og prostituerte overhand.

Kvar onsdag kl 1530 står det rundt 100 svoltne, for det meste menn, men også nokre kvinner og ventar på oss. Først fortel me dei om håpet i Jesus, før dei stillar seg i to-tre rekker, klare for dagens måltid.

I dag, då me ankomm, var det ikkje meir en 20-30 som venta på oss. Då eg spurte ein av karane om det, fortalte han at politiet hadde vert veldig aktive dei siste tre dagane, og putta dei fleste i fengsel. Ein gladlaks eg har truffe kvar onsdag eg har vert der, er Mario. Han bur for tida på ein heim for deporterte, og bruker ca 40 til parken i rullestolen sin. For to år sidan blei han deportert etter 10 år i Tennesse i statane. Der var han mekaniker, og hadde sin eigen verkstad. Han er ein av få som klarar å halde seg unna narkotikaen, og klamrar seg til Jesus. Han fortel at det verste med å vera her er politiet. Dei må heile tida flytte seg rundt, for ellers kjem dei og jagar dei, og mange blir tatt utan grunn. Politiets kamp mot narkotikabandane har dei likevel tapt for lenge sidan. Ein er tryggare her om ein har ein venn som dealar narkotika, enn om ein har ein venn som er politi.


Det er alltid ei glede å treffe Mario, og han har alltid eit smil på lur. Draumen min er å opne min eigen verkstad att, seier han, medan håp fyller auga hans.

Før himmelen opna seg, og eg måtte hoppe inn i bilen, traff eg ei ung dame som knuste hjertet mitt. Eg gav ho ein klem, og ho byrja å grine i armane mine. Eg kan berre tenkje meg til alt det ho har opplevd; kor knust hjarte hennar er, korleis menn kan ha behandla ho, dårlege tankar om seg sjølv. Eg vonar eg får treffe ho att neste gong, slik at ho kan dele si historie.

Ofte dommer vi oss sjolv i forhold til vare intensjonar, men andre utifra deira gjerningar

"Ein som ikkje kan tilgje, har gloymd kor mykje Gud har tilgitt han."

Dette utfordrar oss til a leggje ned var eigen stolthet, vare sar, negative kjensler, hevntankar, bitterhet, hat eller ein gjerning som rettferdiggjer den uretten som vart gjort mot ein. Tilgje din bror, slik Gud har tilgitt deg. Bli i Han, slik at Han og kan bli i deg: "Dette har Jeg talt til dere for at min glede skal bli i dere, og DERES GLEDE SKAL BLI FULLKOMMEN!" John 15:11 

Utfordrende, men bra! La oss bygge sterke relasjoner og tilgi folkens!!  Meg og min kjaere bror pa besok hos vare besteforeldre :)))))))))))

English version:

"Often we judge ourselves by our intentions and everyone else by their actions".. "A person who cannot forgive, has forgotten how great a debt God has forgiven them!"

This challenge us to die to our pride, wounds, bad feelings, revenge, bitterness or actions that will pay for the wrongd done to us. Forgive your brother, in the same way God has forgiven you. Remain in Him, so He can remain in you. "This I spoke to you, so My joy would be in you, AND YOUR JOY WOULD BE COMPLETE" John 15:11

Challenging, but good! Let’s buil strong relationships and forgive people! This is me and my dear brother visiting our grandparents 

Outreach!

Vi har nå bedd over kor Gud vil sende oss på Outreach i april og mai, og vi endte opp med PANAMA og DEN DOMIINIKANSKE REPUBLIKK!! Så det skal bli veldig spennende å finne ut meir detaljer over kva me skal gjere der, kor i landet me skal, korleis me skal reise og så videre. Eg veit omtrent ingenting om nokre av destinasjonane, bortsett frå at det er varmt! Og at eg håpar på å sove i hengekøye i alle fall eit par netter :):):)  Den røde prikken er der eg bur no, og pilene viser kor me skal reise.

Oversetteren vår denne veka, ein fra Honduras, delte denne sangen med meg og fortalte om de siste fire årene  sine med Gud. På gudfeldige måter har han vert rundt omkring i 9 land og opplevd allslags forskjellige ting, og Gud har gitt han det han har trengt av penger og mat heile tiden. Chido!

We have now prayed over our outreach destination, and figured out we're going to Panama and the Dominican Republic!! So it's gonna be very exciting to see what God will lead us into there, where in the country we are going and how we're travveling! I know almost nothing about Panama and DR, except it's hot...! I want to sleep in a hammock a couple of nights there :):):):)

Bergteken

Eg veit at Gud elskar meg med ein uendeleg kjærleik, og at det ikkje er nokon ting eg kan gjere som gjer at denne kjærleiken fell bort eller vert forminska på nokon som helst måte. Det veit eg med heile hjartet, og lever og er fri i. Men det faktum at Gud også er min far har eg slitt litt meir med. Den delen av Hans karakter hadde eg kosta under teppet. At Gud, som ein del av Hans farshjerte, snakkar til sine barn er eg nemleg fullstendig klar over, og har lest og sett i praksis dusinvis av gonger. Det eg dermed ikkje har forstått er kvifor han ikkje ville snakke til meg, slik at eg kunne forstå det. Eg er jo tross alt Hans dyrebare datter; ho som kan stå forann Han, med eit smil om munnen, uten å kjenne seg fordømt, fordi Han har satt meg fri.

Så denne veka har eg letta på teppet, og børsta fram att alle dei tankane og kjenslene eg ikkje kunne forstå. Har praktisk talt pressa meg på Jesus, og trygla Han om å snakke til meg slik at eg kunne forstå det. OG GJETT KVA! Mi fine notatbok med tjukk perm, kor eg skulle skrive ned ord frå Gud, har blitt fylt opp fleire sider dei siste dagane. Alle slags folk har komt til meg med ord frå Gud, og spesielt eit bibelvers har eg fått opptil fleire gonger. I tillegg har eg fått fleire bilder under lovsangen den siste veka. Eg spurte og Gud om Han kunne fortelle meg det same som Han fortalte ein anna i klassen min den morgonen. Då eg konfronterte han med det, var det desse orda Gud hadde minna han på heile veka. I tillegg har eg spurt Gud om ord/bilder som eg kunne teikne/skrive ned som ein oppmuntring til andre. Virkelig spesielt å sjå at Gud kunne bruke meg til å tale så klart inn i andre sine liv, gjennom mine enkle teiknigar og tankar. Og dette er berre byrjinga! Så er eg kanskje Guds dyrebare datter likevel, ikkje berre på liksom. Sjå der ho sitt på steinen og kosar seg! ;)

Bibelverset som har blitt gitt meg av fleire ulike personar denne veka:
Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal lukkes opp for dere. For hver den som ber han får, den som leter han finner, og den som banker på skal det lukkes opp for.
Matt 7:7-8

I know that God has this amazing love for me, and that there is nothing I can ever do that will take me away from this, or make him lovig me less. This I know with all my heart, and this makes me comletely free. But the fact that God also is my Heavenly Father is something I have harder to believe in. Because if he is my father, why would he not speak to me?? I have seen it a hundred times, that He speaks to his children, and yet He still doesen't speak to me. At least not as I can understand it. And He is supposed to be my father? 

So this week I'v been speakig out load about it, and pronounced my hunger for His voice! And guess what! My nice notebook has been filled many pages, just in a couple of days. All this people have been coming to me with words from God, and many of them the same. Especially one passage that has been given to me over and over again is Matthew 7:7-8. I also asked God if He could tell me the same that He told someone else this morning. When I went to talk to the person later in the day, it turnes out God has been speaking this words to him all week! I also asked God for picture/encouraging words I could write/draw. And it is amazing to see how God can speak so clarely into someones life trough my simple drawings. And this is just the start! Maybe I'm his precious daughter after all.. See how she is having a good time on the rock! ;)

The passage people kept giving to me:

Ask and it will be given to you; seek and you will find; knock and the door will be opened to you.  For everyone who asks receives; the one who seeks finds; and to the one who knocks, the door will be opened.

matt 7:7-8

How great is our God?

Ofte tenker eg at akkurat dette Gud, veit eg nok betre enn deg. At eg har litt meir innsikt på det området, og veit kva som er best for meg. Prøver å veilede Han litt.

Men så hugser eg på at han tross alt er skaperen av heile universet. Og at om jorda var ein golfball, ville den største galaxen vert like stor som Mount Everest..! Og på korleis jorda er plassert i perfekt avstand frå sola, for at det skal vere mogleg å ha liv her.  Og korleis Han har satt spor i skaperverket rundt oss. F.eks eit fotografi av galaxen Whirpool som ser slik ut: (ved betraktelig mykje zoom sjølvsagt)

Og på proteinet Laminin, det som binder sammen alle cellene i kroppe vår.

Så då tenker eg heller på dette verset:

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det?

salme 8,4-6

Palmer i solnedgong utanfor balkongen

For øyeblikket sitt eg utanfor rommet i ein herlig solnedgong. Det var deilig med ein fridag etter ei relativt intens veke. Har lært mykje, og fått mange inntrykk og impulser. Har hatt undervisning om korleis ein best mogleg kan leve saman i eit comunity, og korleis ein bør løse konfliktar som oppstår. Merkar allerede att det er vanskeleg å omtale ting med norske ord når ein er vandt med å bruke dei engelske. Ellers heng eg med relativt bra språkmessig, men merkar at kulturelle ting/figurar/sport er noko får forklart meir enn ein gong. Eg meinar; kven i all verda er Tbow..?? (stjernespelar for Broncos, am.fotball...)

 Angela kosar seg med Hjernetaco!

Har og fått høyre om dei ulike verdiane til ywam, og historien til basen her. Og om korleis Gud heile tida har ordna med penger for å bygge ut, kjøpe område osv.

På onsdag var me downtown Tijuana, der alle prostituerte/ heimlause bur, drikk og rusar seg. Me hadde ein liten apell og kom med mat og vatn. Spesiell opplevelse. Var forberedt på at det skulle verte ein veldig tøff opplevelse, då eg alltid får eit stikk i hjartet når eg hastar forbi narkomane på gata heime i Noreg. Det var utfordrande, men ikkje slik eg hadde trudd. For ein gangs skuld utgjorde eg ein forskjell. Dei stod på rekke og venta på oss då me kom, og var veldig takksamme. Eg snakka med nokre av dei, og dei delte sine historiar. Det kjentes bra å kunne hjelpe dei, sjå dei, og vise at det er nokon som bryr seg.

Ellers har vi utforska Rosaritos gater med brain taco og salsa shots, trent på eit lokalt treningssenter stappa med mexicanere, planta ideer om lovsangsband, spelt bordtennis og høyrt kvarandres historiar. Omtrent halvparten av mine nyeste venner er tidligere drug addicts(amerikanere..), og har virkelig fått oppleve korleis Gud har vore trufast, og radikalt teke dei frå mørkret til lyset.

Rolling the streets of Rosarito!

Sjølv kokken treng kvile! 

Utsikten frå inngongsdøra til rommet vårt...

Og sofaene til å chille i!

Toppunktet i dag var då eg og tre andre hadde med oss take away pizza ned på stranda. Med sol og varme, sand mellom tærne og delfiner som leikte seg i bølgene var det MAGISK!

Første dag i Tijuana!

Utsikten frå balkongen på rommet den første morgonen

I dag ved frukost fekk eg ei gledesmelding! Bagasjen min var endeleg kommen fram til San Diego, og var klar til å bli henta. I går kveld fekk eg ikkje fekk sove, fordi eg låg og rekna ut kostnadane som eventuelt måtte bli erstatta. Det er derfor med stor tilfredshet at ting endeleg fell på plass på det planet, og eg slepp å låne alt frå mine kjære romkameratar.

Ellers var den fyrste dagen her i TJ over ALL forventning! Basen er veldig stor og fin, og me
har eigen fotballbane, hovedbyggning med ein liten cafè og eit stort fint rom. Eg delar det med tre opne, kjekke jenter frå Minnesota. Til tross for at me berre har hengt ein dag, kjennest det som eg har kjent dei mykje lenger!

Hovudbyggningen frå balkongen vår


I går brukte me for det meste dagen på å bli betre kjent med dei andre som går i DTSklassen min. Foreløpig er me 7 av ein ca 10 trur eg. Totalt bur det vel ein rundt 100 folk her, då ca 10 er bibelskulestudentar og ein heil gjeng er involvert i Homes of hope som driv å bygger hus for dei fattigaste her i TJ.

Me har fått ein liten omvisning på baseområdet, og gått til den nermaste butikken eit steinkast unna. I tillegg har me køyrt til Walmart i Rosrito for å kjøpe det mest naudsynte til bagasjen min dukka opp att. 5-10 min gange ligg også den beste surfestranda i mexico/sørCalifornia, OG EG FEKK SURFE ALLEREDE FØRSTE DAGEN!!!!

I tillegg har eg fått utfordre mine klassekameratar og klasseleiarar i Wii-dans på "game night" i eit hus her i TJ, og tapt og vunne i bordtennis her på basen.                                                                              


Me and my classmates on a coffe shop in Rosarito

Reisa hit vart meir turbulent enn planlagt, då eg kom til London og mista flyet mitt videre. Vart litt deppa når eg fann ut at eg var for sein, for då hadde eg ikkje peiling på kva som ville skje, og om eg i det heile tatt kom meg til Mexico den dagen. Men traff Crepo, som spelar i AIK, svensk fotballiga, og han oppmuntra meg! Så då fekk eg nytt mot, og kunne halde fram reisa til LA og San Diego. På flyet til USA satt eg med ei engelsk jente som var headhunta til New Zealand for å spele Nettball i toppligaen der, så eg følte dette var den store dagen for å bli kjent med toppidrettsutøvarar!                                                
                                                                                          

Og no når eg har fått høyre at bagasjen min har kommen seg trygt fram og, kunne eg nok ikkje hatt det betre. Full av forventning om kva dag nr 2 her ved basen i TJ vil bringe, og med magen full av pannekaker og bacon, er eg meir enn klar for ein ny dag!

ciao!


Meg til venstre ->